frittfrem

 publisert 28.04.12, oppdatert 06.05.12

I Israel har de ultraortodokse jødene (haredi) sluppet militærtjeneste siden 1948, blant annet fordi mange av dem mener at Israel skulle ha vært opprettet av Messias og dermed er opprettet på feil grunnlag. Noen ultraortodokse prester dro derfor til Gaza etter operasjon Cast Lead for å demonstrere for Hamas. Fra 1999 har Barak prøvd å få til et kompromiss (Barak ledet da Arbeiderpartiet). Den såkalte Tal-loven som må fornyes hvert femte år, innebærer kort verneplikt i etterfulgt av betalte religiøse studier. Loven ble den 21. februar 2012 underkjent av israelsk høyesterett som ikke har vært underkastet politisk kontroll i det hele tatt siden 1999. Den 9. mai skal Knesset stemme på nytt i denne saken.

Det nasjonalistiske Yisrael Beytenu under Avigdor Lieberman krever likhet for loven. De vil at alle skal ha verneplikt, men at arabere kan få velge siviltjeneste i stedet. Likud med Netanyahu og Uavhengighetspartiet med Barak må dermed velge mellom de religiøse og de nasjonalistiske. Siden Labor ble splittet og hoveddelen brøt ut av koalisjonen, er koalisjonen for svak til å tåle enda en krise. Liberman vil den 9. mai legge fram et eget forslag som strider mot de religiøses ønsker.

Opposisjonen som blant annet består av Kadima ledet av den iranske Mofaz, Labor med Yacimovich og Meretz med Gal-On. Alle disser krever nå nyvalg. De ser at regjeringen kan falle. Et nyvalg kan egentlig tidligst holdes den 16. oktober, men det jobbes for å fremskynde dette. Den avgjørende datoen er 9. mai.

Koalisjonen vil sannsynligvis sprekke, men prognosen viser at en smalere koalisjon kan sloss for flertall i Knesset.

SKYGGEN AV IRAN

Dersom Iran problemet løses før nyvalget, kan koalisjonen til Netanyahu styrkes. Barak kan dessuten redde sin politiske karriere. Barak som brakte Arbeiderpartiet og de konservative sammen , har egentlig oppnådd mye i valgperioden, men han har hittil ikke klart å vinne tilliten til velgerne. Alliansen har presset fram sosiale reformer, og han har gitt regjeringen kredibilitet i Washington - den kontoen er nå overtrukket, men var viktig under det hardeste presset fra Obama. Da Begin ødela Saddams atomreaktor den 7. juni 1981, ble det konservativ valgseier den 30. juni samme år.

Israelske piloter liker altså å fly langt i begynnelsen av juni. Begin trengte tre uker fra angrepet til valget. Netanyahu og Barak vil trenge mer tid. De kan bli nødt til å slå ned på Hezbollah og Hamas først, dersom de svarer med rakettangrep mot Israel. Hvis valget blir i september, så passer de gode flyforholdene i slutten av juli bra til krig. Dersom angrepet lykkes, så vil behovet for sanksjoner mot Iran reduseres. Amerikanske velgere vil forstå hvem som bommer med strategien. 

Netanyahus ønske om å komme ut av de religiøses jerngrep kan også ses i støtten til Likud-utbryteren og araberen Sader. Sader har nettopp dannet Det israelsk-arabiske nasjonalistpartiet (http://www.jpost.com/DiplomacyAndPolitics/Article.aspx?ID=267707&R=R1). Han har sett at druserne oppnår mye med å samarbeide, mens de tre araberpartiene i Knesset oppnår lite med å ønske Israels undergang. Det nye partiet til Lapid, Yesh Alid, har overraskende stor oppslutning, og har et program som kolliderer frontalt med forfordelingen av de religiøse partiene. Lapid og Barak står nært hverandre politisk, men det var fornuftig av Lapid å unngå Uavhengighetspartiet til Barak. Netanyahu sier nå at han vil ha nyvalg om fire måneder, det vil si første del av september (http://www.jpost.com/DiplomacyAndPolitics/Article.aspx?id=268917 ).

Til de som lurer på hvorfor Israel må angripe, så er svaret 10 000 centrifuger for atomanriking. Det sivile behovet til Iran ligger på 4-500. Hvis Obamas forsvarssekretær Panetta virkelig tviler på om Iran har tatt beslutningen om å lage atomvåpen, da kan han muligens befinne seg i en psykose...

Frank

APPENDIX:

Netanyahu talte til Likud på søndag 5. mai. To ting er verdt å merke seg to utsagn som ikke er åpenbart konsistente, med mindre man tror på sanksjonslinjen - og det gjør ikke Netanyahu:

1. Han sa:" Today, in large part because of our actions, the world is enlisted against the Iranian nuclear program". Han tar rettmessig æren for sanksjonsalliansen.

2. Ifølge Jerusalem Post:"Netanyahu vowed to keep up the pressure on Iran until the threat was completely eradicated".

Han vil ha ære for et prosjekt han har aldri har hatt reell tro på, sanksjonene. Dette betyr neppe at han har begynt å tro på sanksjonene. Han mener at mener at han skal kunne holde presset oppe, til Iran sitt atomprogram er fullstendig knust. Alle har sett hvor lite sanksjonslinjen virker mot Nord-Korea. Alle vet at embargoen mot Iran er langt fra tett, og i tillegg til å være delvis hjulpet av mystiske dataangrep. Man skal derfor være forsiktig med å tolke Netanyahu som en nyfrelst sanksjonstilhenger. 

Det eneste som kan hindre et israelsk angrep på Iran, er at de eventuelt har lyktes med enda et datavirusangrep. Dette skjedde i 2010. Forsvarssjefen Benny Gantz har lovet "unaturlige" hendelser i 2012, men til nå er det ikke dokumentert noen hendelser som reduserer sannsynligheten for at Israel kommer til å angripe i sommer. For hvert år som går inntil JSF F-35 Lightning II er på plass, kommer operasjonen til å bli enda vanskeligere - særlig med Obama som president i USA.

Denne sommeren er derfor et historisk avgjørende øyeblikk. Det er nå det avgjøres om Iran skal bli en stormakt eller ikke. Dersom Israel smadrer atomprogrammet, kan Iran bare oppnå den statusen som Kinas eller Russlands vasall - og den underkastelsen vil ikke være troverdig nok til at de vil "kjøpe" den. Der er Nord-Korea annerledes som nedverdiger seg til å reise  til Kina, for å få det nye regimet godkjent.

Oppdatert 22.04.12

En martyr er en person som ofrer sitt liv for en religiøs eller politisk sak. Etter definisjonen er alle som ble drept på Utøya martyrer. Anders Behring Breivik risikerer ikke straff eller forfølgelse for sin tro eller overbevisning, men fordi han har utøvd vold. Han er heller ikke død. Anders Behring Breivik er ingen martyr, men en terrorist og en krigsforbryter.

Legal utøvelse av vold med politisk formål (krig), kan bare utøves i henhold til konvensjonene som gjelder for krig (særlig Hague-konvensjonen av 1899 og 1907 om krig på land). Meningen med reglene er å hindre unødvendig lidelser og å gi noen spilleregler for voldsutøvelsen. Det å bryte spillereglene er både ondskap og feighet. Den som velger sivile mål, fordi militære mål er for farlige, er feig. Den som bruker motstanderens uniformer eller merker, er også feig. All terrorisme som ikke er suicidal, er feig.

Heltemot er å gjøre noe man er redd for. På Utøya var det mange helter. Anders Behring Breivik prøver å framstå som en modig helt, men han brukte ikke den skuddsikre vesten før han trodde at politiet var på vei. Det farligste han gjorde var å overgi seg. Det gjorde han ubevæpnet og med vesten på seg. Det er ikke heltmodig å overgi seg. Han ble heller aldri utsatt for ildgivning. Hans snakk om selvmord og å "terminere seg selv" er bare tull. Tanken eller impulsen om selvmord har sikkert vært i hodet hans, men han besluttet helt klart at dette var uaktelt. Derfor ringte han to ganger til politiet for å prøve å få til en overgivelse.

Anders Behring Breivik blir sikkert et idol for høyreekstremister, men han er feig og ond, og han er stolt av det. De psykiaterne som tror at de kan reparere denne ødelagte sjelen, må gjerne få prøve, men kun under fengselsvesenets ansvar og oppsyn. Psykiatere som tror at politisk fanatisme og billedlig tale er bevis på psykose, bør ikke få lov til å friskmelde Anders Behring Breivik.

Politiet som overlesset båten tre kilometer fra Utøya, gjorde ikke det med vilje. Det var ikke heltemot, men dumskap kombinert med feighet. Politiet som stod ved Utvika og så på, var feige. Politiet som stormet Utøya etter to telefonsamtaler, utviste heller ikke heltemot. De ble aldri tatt under ild. Man må også lure på hvordan de klarte å dirigere sivile båter til Storøya, og samtidig ankomme Utøya samtidig med disse.  Burde ikke politiet som pågrep ABB ha vært der seks kilometers seilas før laget fra Storøya?

Heltene på Utøya er alle de som prøvde å hjelpe andre i sikkerhet. Noen mislyktes, men det er ikke deres feil. Ansvaret for modige beslutninger som mislyktes, ligger kun hos Anders Behring Breivik. Noen hjalp andre til svømme, noen hjalp andre til å gjemme seg og noen kastet seg i båtene sine for å redde de som svømte. Alle disse er helter, inkludert kapteinen og styrmannen. Jeg håper at Norge klarer å gi alle de hedersbevisningene de fortjener. Jeg håper også at heltene vil dominere det politiske landskapet, når massakren kommer litt mer på avstand.

Frank

 TILLEGG:

Major Carl Axel Hagen fikk  HM Kongens Gardes fortjenestemedalje i sølv fredag 20.04.12, i regi av Gardesjef Ole Anders Øie. Det var ikke bare på grunn av terroren han fikk medaljen, men delvis ((http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10073174 ). Han sørget for at Garden reagerte på bomben i Oslo, slik at Garden slik at Garden etter kort tid klarte å sikre de objektene de skulle etter planen. Selv om han ikke var utsatt for fare, så har han utvilsomt forstått alvoret av bomben og tatt riktige beslutninger basert på egen dømmekraft. Jeg synes dette er veldig bra, og på linje med bombetroppens vilje til å bidra.  Gratulerer!

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politidirektøren og Forsvarets Overkommando har ansvaret for innsatsen som gjøres mot terror. Mens bombetroppen dro til Oslo helt impulsivt, så dro Garden til mål utpekt på forhånd. Andre kom også etterhvert i bevegelse. Breivik så utrykningskjøretøyer fra Hønefoss mot Oslo fra 16:40 til 16:50 (usikkert om det var politi, ambulanse eller brannvesen). Hvis det var riksalarmen som satte disse i bevegelse, skulle det ha vært satt opp en veisperring ved Sollihøgda som kunne ha redusert reaksjonstiden til Utøya betydelig. Noe settes i bevegelse, noen vet hva de skal gjøre, andre bare gjør det de mener er riktig. I mellomtiden står politi i sivilt på trappa på Hønefoss politistasjon, uten å vite hva de skulle gjøre.

Jeg håper den 22. juli kommisjonen tar tak i den planen som Gardens bevegelser var en del av. Er det huller i planen, eller er det noen som ikke har gjort jobben sin? Hvorfor var fokus kun å hindre plyndring, og ikke på motangrepet - å fange terroristene? Er det virkelig en del av planen at politiet skal dirigere folkemassene mot Oslo S? Vi har hatt terror på Oslo S, og vi har hatt terrorister som muligens har unnsluppet med fly. Hva var den egentlige planen? Kan det hende at planen som politikerne skrøt av fra første stund, egentlig kun er et luftslott? Har politikerne blitt forledet? Planlegging, gjennomføring og kontroll er tre faser som henger sammen. Når Faremo og Eide ikke holder noen ansvarlige for hullene i gjennomføringen, sa havner ansvaret til syvende og sist hos dem, akkurat slik det gjorde for Knut Storberget.

Påtalemyndigheten var i tvil om det var lurt å ta fram Breiviks politiske budskap og å vise filmen hans. Dommeren var i tvil om Breivik skulle få fullføre sin tale den 17. juli, men lot ham få lov. En innvending mot å la Ander Behring Breivik få bruke rettssaken som en arena er at han da ville nå frem til svært mange med sitt rasistiske budskap. En annen innvending er at dette vil legitimere morderen og viske ut betydningen av drapene. Jeg mener at domstolens og påtalemyndighetens vilje til å belyse motivet for drapene var helt riktig og svært viktig:

POLITISKE DRAP

For de pårørende er det ille å se at drapene på ungdommene reduseres til ideologisk bagatellisering. Terror-Breivik reduserer livene deres til noe ubetydelig, mens hans ideologi fremstilles som viktig. Jeg tror at de fleste som mister sine kjære, vil oppleve drapsmannens motiv som vondt, men ulempene ved å unnvike motivet er betydelige.

Tenk om noen dreper uten å ha et motiv? Skyter en her, lar en annen leve, og så videre? En slik person vil sannsynligvis har betydelig behov for psykiatrisk hjelp, selv om samfunnet må beskyttes mot vedkommende. En person som har et motiv, fortjener straff.

I Norge har både pressen, regjeringen og AUF en hvis sympati med terrorisme. Det at den minste parten i en konflikt bruker terrorisme som politisk virkemiddel, aksepterer vi til en viss grad, særlig hvis offeret heter Israel (Den norske ambassadøren i Israel har sagt dette rett ut, offentlig og i Israel). Dette rammer de pårørende i Breivik-saken.

Ved å vektlegge de politiske motivene til Terror-Breivik, har de pårørende grunn til å føle seg minimalisert, men feilen ligger ikke i rettssystemet. Feilen ligger i at i vår sunne sympati med den svake part i en konflikt, så har vi lært oss å godta terrorisme som virkemiddel, særlig hvis ofrene er «imperialister» eller jøder. Terror-begrepet er derfor svekket, og det er en tragedie.

POLITIKK SOM MOTIV

Terrorisme er ikke bare like ille som mord, etter min mening er det verre. En som myrder i sjalusi eller for å få en arv, ødelegger mye for noen få mennesker. En terrorist etterlater seg like store sår, men han og hans likesinnede utgjør i tillegg en eksistensiell trussel mot de som er uenige. Orderud drapene rammet noen få. Breivik angriper oss alle. Det å drepe ubevæpnede ungdommer med hensikt, for å åpne politisk dominans, står derfor ikke tilbake for noe i forhold til ondskap.

MOTIVETS BETYDNING

I innvendingen mot å la Terror-Breivik bruke rettssaken til å spre sitt budskap, så ligger det et ønske å tie motstanderen ihjel. Tenk om motivet var uinteressant. Den som drepte i selvforsvar, under bilkjøring, under hallusinasjoner og i sjalusi var helt likestilte. Den som er uskyldig tiltalt vil også stille svakere, for mangelen på motiv vil ikke svekke anklagen.

Så lenge motivet har en plass i domsavsigelsen, så er det ikke mulig å hindre terrorister i å spre budskapet, uten å rokke ved vår egen rettssikkerhet. Påtalemyndigheten og Domstolen har vist alle borgerne respekt ved å gi terroristen anledning til å si noe om sine motiver. Siden denne saken er så opplagt, så vil ikke motivene ha noen betydning for skyldspørsmålet, men både for straffeutmåling, gjentakelsesfare og tilregnelighet er spørsmålet viktig.

Motivet til en terrorist er ikke en formildende omstendighet, men en skjerpende. Jeg tror at dommen mot Anders Behring Breivik kommer til å ta hensyn til dette. I så fall kommer dommen til å skjerpe det norske folkets forståelse av terror. Det motsatte ville ha vært tilfelle om man gikk for utilregnelighetssporet. Derfor håper og tror jeg at Domstolen blir den første instansen som ikke kollapser i møte med Anders Behring Breivik.

SANNHETEN

En annen side av dette er at vi bør ikke være alt for redd for sannheten.

Ondskapens budskap vil alltid være tilgjengelig, og de som dyrker ondskap trenger ikke mye fakta eller vitenskap for å lage sine teorier. Sjansen for at ondskapens ideer skal få gjennomslag er derfor lite forankret i budskapets tilgjengelighet. Det er først når borgerne søker sosial trygghet hos «den sterke mann» at vi har problem, og da er det ikke ytringsfriheten som må angripes, men reddes.

Norge er ikke lenger ondskapens sirkus, men en nasjon som er i ferd med å reise seg. Dommer Arntzen har så langt gjort en god jobb!

Frank

Updated 12.04.12

President Barack Obama have been in confrontations with Israel since the start of his presidency. Still he has paid increasing amounts of money to Israel, now at 3,1 billion dollars a year. The purpose of the aid have been to prove non-hostile relationship to Israel. How do you get into a position, were you have to pay to prove you are friendly? People that offends their friend so much, that they have to buy him a dinner the next day, must have been very, very drunk!

Thanks to Israel, NATO can easily open the Suez-canal, if it ever gets closed - again. Britain and France used that option in 1956, when Nasser closed the Canal. France paid in nuclear technology. Norway had a tiny moment of foresight, and provided heavy water. The shiny moment later disappeared, and Norway claimed the water in return.

So, the military aid to Israel is not just charity, it is also strategy: The USA negotiated the peace-deal with Egypt and Israel. Doing so they put money on the table for two bankrupt countries and got an open Suez-canal in return. Europe should be grateful for that. Also they got an incredible reliable ally, but you can only use them if you are with the good guys. If you team up with racist dictators, you should either pay Israel to hide in the closet, or bully it so the bad guys think you are one of them.

Well, Israel spent the military aid on F-16, originally intended for Iran. These planes bombed Saddams reactor at Osirak in 1981. Wasted money? Think of it! In 1990 Saddam invaded Kuwait. If he had had nuclear weapons, the Bush senior invasion would have been impossible. Countries would have been crushed, and oil would become priceless. Thanks to Israel, we all live in a better world.

Bush Junior failed to stop North-Korea. South-Korea isn't Israel, so the World got to be a worse place. In 2007 Israel bombed Assads reactor in Syria. Thanks to Israel, it is possible to interfere with the civil war there from 2011, exept for Putins nukes... With Syrian nukes the World would be a worse place. Not only for Syrian sunni civilians, but also for Lebanon. Thanks again, Israel!

Bush Junior sold weapons to the bad guys, oops - arab dictators. Obama sold even more. Obama did not assist the Iranian popular uprising, nor did he help his ally Mubarak. He lead from behind Sarkozy in Libya. So the bad guys do not trust Obama. They also feels that his bashing of democratic Israel are just words, not actions. The entire Middle-East are replacing dictators with religious fundamentalists. It is hard to see the USA as a superpower or world leader right now. So the world is worse, and nobody knows why.

IN ABANDONING ISRAEL, USA ABANDONED WORLD LEADERSHIP

The ultimate disgrace of the USA came at the start of this year. Israel have Iranian nuclear facilities to bomb. The Iranian solution was simple, as in 1979-81: Let's get the American hostages. So they told Obama, stop Israel or we will attack US oil supply... Obama failed, and accepted being held hostage!

Obama have sent every adviser available to Israel. He summoned Netanyahu and begged for mercy. He have not provided his best bunker busters, his best fighter-planes or tankers for mid-air refuelling. Israel may no longer train in Greece, Bulgaria nor Romania, without offending Obama.

Obamas acceptance of his responsibility of Israels actions are astonishing. A sovereign state would never accept that, but he bowed to Iran and begged Israel for mercy - on the brink of a modern Cuba-crisis. A superpower would have answered in a totally different manner. Obama and the USA are totally disgraced.

All this could have been avoided. If he had cooperated with Israel, given them what they asked, Obama would have appeared as "leading from behind?. He could even have ignored the Iranian threats, and got away with it. The confrontations with Israel left him now on his own. He could only restore respect by answering Iranian threats with disgracing Iran. Nope, the man who did not dare to bomb the lost stealth-drone, could only increase the carrier-force near the Gulf from one to Three carriers. Hardly more than Iran expected. Then he summoned Netanyahu concealing his plea in best possible manner, trying to convince with reason, to avoid begging with emotions. Netanyahu left unimpressed.

Alexander the great said something about a lion leading sheep are more dangerous than a sheep leading lions. That matters when Iran is about to go nuclear.

THANKS TO ISRAEL

Thanks to Israel, for already delaying Iran with sabotage and cyberwar. John F. Kennedy made the world a better place in 1962, preventing a nuclear Cuba. Cuba was also a friend and military supporter of the Arab League. Obama failed in 2012. Thanks to Israel, the world will eventually turn out to be a better place, but American weakness may come at a price.

A strong America would have made Iran stop the nuclear program right away, not like Bush junior, but like Israel. A smart USA would help Israel do it's job, while bolstering US forces to persuade Iran not to get stupid. Unfortunately, this does not happen, and the crisis may become deep and long.

Is it to late? While the sanctions are allready are in place, Iran have more will to take the pain than NATO. Stopping scoring in our own goals, can only be avoided will Israeli help. Only after an Israeli strike, the sanctions can be called off with dignity. Obama, however, can only do this with dignity, if he appears as an Israeli supporter. So when the 5+1 talks fails in Turkey, and they will fail, he have to get off his high horse, and give Netanyahu all he has asked for since 2009. Then he have to tell Iran:"fart in our direction, and you will never ever shit again!", backed by more carriers and bolstering the Gulf bases. Will this happen? No. Will americans know who to blame for the increasing cost of oil? Yes. Will the sanction line and the throwing Israel under the Bus matter in the coming elections? Yes. Obama made choices, and the result is a near world disaster. Thanks to Israel the disaster boils down to more expensive gas for a while, but NATO should beg Israel to attack sooner rather than later.

Obamas sanction policy is like blockading the toilet, when you need to pee. The voters are paying the price, the arab dictators get richer and Iran will sell their oil again. Embargo worked on Apartheid, but they lacked the oily toilet. Is it responsible to wet our pants?

Frank

Det forekommer stadig boikottaksjoner mot Israel, med Palestinakomiteen, LO og Norsk folkehjelp som pådrivere. Fokuset rettes mot okkupasjonen fra 1967. Akkurat denne vinklingen legitimerer imidlertid folkemord på jøder. «Okkupasjonen» var nemlig ikke et produkt av jødisk aggresjon, men legitimt jødisk selvforsvar i en krig som ikke er avsluttet:

SEKSDAGERSKRIGEN

I vesten klarer vi ikke å skille mellom våpenhvile og krig. Dette er egentlig en oven-fra-og-ned holdnig, hvor vi aksepterer en lavere standard for mennesker andre steder i verden enn for oss selv. Den krigen som startet i 1948, pågår fortsatt. Kun Jordan og Egypt har sluttet fred med Israel. På grunn av Israels militære styrke er det i øyeblikket våpenhvile, men kun derfor - en midlertidig pause i påvente av at araberne skal bli sterke nok.

Under normale omstendigheter ville Seksdagerskrigen som mange tror startet den 5.juni, egentlig startet med den egyptiske blokaden den 22. mai. Blokade er en krigshandling, men fraværet av en fredsavtale betyr at krigen startet den 13. mai, da egyptiske soldater rykket inn i Sinai. Våpenhvileavtalen fra 1957 var dermed brutt, og krigstilstand var et formelt faktum (derfor er mange spente på Det muslimske brorskap i Egypt i disse tider).

Den daværende PLO-lederen i 1967 proklamerte den 31. mai at de jødene som overlevde krigen skulle få bli i landet, men han forventet ikke at noen av dem ville overleve (Gilbert, 1998, s.377). Alle områdene araberne okkuperte i 1948 ble «jødereine»...

Seksdagerskrigen endte med våpenhvile den 10. juni 1967, etter at Israel hadde slått styrkene til Egypt, Syria, Jordan, Irak, Saudi-Arabia, Marokko, Algerie, Libya, Kuwait, Tunisia, Sudan, PLO og Pakistan. Den 16. juni 1967 tilbød Israel fredsforhandlinger med tanke på å levere tilbake okkuperte områder. Svaret fra Den arabiske liga den 1. september 1967: «ingen fred, ingen forhandlinger, ingen anerkjennelse».

Hver eneste israelsk regjering siden 1948 har tilbudt araberne fredsforhandlinger. Israel tilbød PLO Gaza og 95% av Vestbredden i 2000. I 2008 tilbød Israel Gaza, deler av Israel og 98% av Vestbredden. Ingenting ble akseptert.

Det å overse at Den arabiske liga er i krig mot Israel, betyr at all boikott er direkte støtte til rasisme og folkemord. Boikotterne må først få avsluttet krigen, før de kan angripe «okkupasjonen».

RETTEN TIL VESTBREDDEN:

Okkupasjonen av Vestbredden er ikke bare en legal del av en forsvarskrig, men en legal del av internasjonal lov:

• Palestinamandatet under Folkeforbundet regulerte jødenes rett til å bosette seg i «Palestina» og lovte jødene en stat.

• FN forpliktet seg helt legalt til å følge opp mandatforpliktelsene.

• Staten Israel ble proklamert den 14. mai 1948.

Det er bare Israel som har legitimt krav på Vestbredden. Problemet er omvendt. Israel vil ikke ha hele Vestbredden. Det bor for mange rasister der.

Det er bare jøder og israelere som har legitim rett til bosette seg på Vestbredden. Kun arabere som innvandret under den ulovlige jordanske okkupasjonen fra 1948 til 1967 (ikke engang anerkjent av FN), er ulovlige bosettere. De jødiske bosetterne som Norge har lagt for hat, er helt legale så lenge reglene fra mandatet blir fulgt - inntil formell anneksjon av hele eller deler av Vestbredden gjennomføres. Det israelske forsvaret rykker stadig ut mot jøder som bryter loven, men det viser at Israel faktisk står ved sine forpliktelser (motsetning til FN og Norge).

Internasjonale traktater som Israel har signert, hindrer okkupasjonsmakten å flytte sin befolkning inn på erobret område. Denne paragrafen brukes mot Israel. Men så har man løftet fra Folkeforbundet og FN som ikke oppheves av dette.

MORALSK RETT

Vestbredden og Gaza ble etnisk rensket for jøder fra 1947 til 1949 og er nå jødereine. Det å boikotte Israel er å støtte dette prinsippet.

Det å si at bare en rase har rett til å bo i et land, er rasisme. Det at en stat som ikke eksisterer, har krav på et helt bestemt areal, har ikke juridisk holdepunkt i noe som helst.

Det moralske fundamentet for en arabisk stat på Vestbredden, kan kun begrunnes i individets rett til å være statsborgere i en stat. Det gir ikke disse menneskene rett til å diktere hvor grensene skal gå. FN's beryktede såkalte menneskerettsråd, skal nå undersøke menneskrettighetene på Vestbredden. Dessverre er dette en rasistisk organisasjon som ikke vil se på jødene på Vestbredden som mennesker med tilhørende rettigheter. Fordelen er at hvis UNHRC lykkes så kan det medføre at Israel gir opp forhandlingslinjen og erstatter den med en diktatfred. Mange mennesker vil da slippe usikkerhet og kan lettere planlegge sine liv.

PLO har nektet å forhandle med Israel siden 2010. Alle som støtter boikott av Israel er motstandere av forhandlinger. Israel har vært villige til å forhandle hele tiden, og å gi fra seg land i bytte mot ord og traktater.

Det bor 300 millioner arabere i verden. Kun 1,5 millioner er frie statsborgere i et fungerende demokrati. Alle disse bor i Israel.

VESTBREDDEN

Boikotterne støtter et regime som forfølger journalister ( http://www.jpost.com/MiddleEast/Article.aspx?ID=264567&R=R1 ). Etter den såkalte «Palileaks» skandalen har pressefriheten har stadig trangere kår på Vestbredden. Hvis det ikke er PLO boikotterne støtter, er det Hamas? LO, Norsk Folkehjelp og AUF støtter definitivt dem, for de vant valget og Selvstyremyndighetenes «statsminister» Fayyad er kun en amerikansk marionett.

På sine venner skal man kjennes. Jødehatet i Norge er utbredt. Både etter krigen i 1948 og 1967 forekom det jødeforfølgelser i den arabiske verden. Odd Karstein Tveit dokumenterer at den norske ambassadøren i Libanon i 1983 mente at jødeforfølgelsen i Irak i 1950 egentlig var utført av Mossad (Libanon Farvel, 2010, s.38). Dessverre får man følelsen av at at Tveit er enig med ambassadøren. Ahmadinejad tenker i slike baner. Ifølge ham er det jødene som står bak drap og forfølgelse av koptisk kristne i Egypt i oktober 2011 (http://www.israelnationalnews.com/News/News.aspx/148692#.T312qKvUMqM ). Norsk UD savner nok sine kontakter fra Iran.

VITA og alle andre som deltar i boikott av Israel, bør tenke grundig over hvilke verdier de faktisk forsvarer. Næringslivet bør heller forholde seg til hva som er lovlig, enn å blande seg inn i konflikter jeg håper de ikke forstår. Hvis de skjønner hva de driver med, så er det nemlig utilgivelig.

Frank

Det skal interessant å se hvilke tidslinje for hendelsene den 22.juli som blir stående, men det er mangler ved de fleste som er produsert så langt. Jeg har ikke tatt med at Asker og Bærum politidistrik ble varslet om bilnummeret til terroristen klokka 16:08 (https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_1648.pdf , s.44).

Tidslinjen viser at Anders Behring Breivik skal ha ventet i 20 til 24 minutter før fergen la fra kai. Det må være spesielt at en politimann i viktig ærend ikke får fremskyndet avgangen. Dette er ikke ment som kritikk av menneskene der, men som et spørsmål til en grunnleggende forutsetning i hele hendelsesforløpet. Dersom båten dro tidligere, da kan den første meldingen fra Nordre Buskerud Politidistrikt om at de ble varslet klokka 17:02 være riktig. På nyhetene terrorhelgen sa en dame at hun ikke kom igjennom på nødnummeret klokka 17:10. Påstanden er teoretisk mulig, men fra 17:15 bør linjen ha vært varm.

En av politibetjentene som først kom til Utvika, tar på seg skylda for at Storøya ble valgt som base. Disse to hadde imidlertid først opprettet base bak containeren som stod i Utvika. Ved Hønefoss politistasjon var det minst seks personer på jobb. Ansvaret for at kun to mann ble sendt til Utvika lå hos operasjonslederen. Ansvaret for at bilene ikke startet som de skulle, ligger hos stasjonssjefen. Ansvaret for manglende oppfølging og kontroll ligger hos politimester og oppover. Operasjonslederen klarte ikke presset. Det betyr ikke at hun er en dårlig person, men at hun bør ha en annen stilling. De over henne bør også ha en annen stilling.

Så har vi dette med veisperringer. Riksalarmen som det snakkes om gjelder kun politiet. Forsvaret har også et positivt ansvar for terror. Det er derfor betenkelig at jurist og daværende forsvarsminister Grete Faremo oppfatter terroren som en "meget kriminell" handling, og dermed lå under Politiets ensidige ansvar (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10015854). Hvor mange fly tok av fra Gardermoen, Torp og Rygge etter at bomben smalt? Hvorfor var det bare bombetroppen som kunne tenke selv? Hvorfor fører ikke sprengning av statsapparatet til konkrete tiltak i Forsvaret og i alle nærliggende politidistrikt. Kaller ikke politiet dette for "negativt ansvar"? Forsvaret har rundt 4000 mann i Oslo og Akershus. Oslopolitiet har 2500 mann. Nordre Buskerud politidistrikt har 168 stillinger, hvorav 116 politiutdannete. Styrken til Asker og Bærum politidistrikt, Søndre Buskerud Politidistrikt og Romerrike politidistrikt kjenner jeg ikke, men ressursmangel som argument for å ta èn person virker tynt. Norge kan ikke bevilge seg ut av denne krisen. Problemet er ikke penger, men organisasjonskultur.

Frank 

APPENDIX:

Jeg har tidligere kritisert politiet for å ikke bruke fergen. Der tar jeg feil, fordi den var det noen AUF-ledere som "motiverte" kapteinen til å fjerne fergen fra åstedet. Både kapteinen og matrosen sin innsats reddet menneskeliv rett før avgangen. Det at kapteinen ønsket å bidra mer under redningsarbeidet er derfor troverdig, men "motiveringen" gjorde dette åpenbart vanskelig. Under arrangementer med mindreårige må det pålegge arrangementets ledelse et særlig moralsk ansvar å ikke redusere fluktmulighetene.

Men, jeg kan kritisere at de ikke brukte jolla som lå på land ved siden av brygga. Lå ikke årene under den, så var det mange tilgjengelige planker. Småbåtene ved campingen ble heller ikke benyttet.

oppdatert 12.04.12

I Washington er det stor usikkerhet om de israelske planene for å stoppe Irans atomprogram. Kongressen nedsatte en komitè med den tidligere CIA sjefen Hayden. Rapporten konkluderte med at et Israelsk angrep vil ha liten effekt (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Rapport-Israelsk-angrep-mot-Iran-vil-ha-liten-effekt-6795204.html#.T3TKwzHUOI8 ). Samtidig er amerikanske tjenestemenn engstelige for Israels bånd til det muslimske landet Aserbajdsjan (http://www.foreignpolicy.com/articles/2012/03/28/israel_s_secret_staging_ground ). Selv om Israel allerede i 2008 fløy 100 jagerfly 1500 kilometer vest i middelhavet, så mener amerikanerne at israelerne er for inkompetente til å etterfylle fly i luften. Men la oss se bort fra etterfylling, og kun anse det som en reserveløsning. Kapasiteten til de israelske flyene er:

F-15 Strike Eagle: 1150 miles kampradius = 1 850 kilometers radius, noe som vanligvis betyr at man flyr høyt, så lavt og så høyt igjen. De 25 F-15I som påstås å være hovedproblemet, klarer fint å nå de iranske atomanleggene 1500-1600 kilometer unna Israel. (http://en.wikipedia.org/wiki/McDonnell_Douglas_F-15E_Strike_Eagle ).

F-16C: 3200 km uten våpen. F-16I som påstås å skulle bære nyttelasten, kan bruke både dropptanker og konforme bensintanker. Disse når derfor også målene uten mellomfylling. Dessuten er det faktisk mer sannsynlig at 100 F-16I vil fungere i eskortejagerrolle enn 25 F-15I. F-16 jagerne trenger derfor ikke å være så tungt lastet. I 2004 fløy to F-16I fra Texas til Azorene, fyllte drivstoff og fortsatt til Israel. Dette var uten nyttelast, men avslører en del om hva dette flyet kan.( http://no.wikipedia.org/wiki/F16_Fighting_Falcon ).

Det er ikke lenger bare F-16I Sufa som har "konforme bensintanker". Israel kan derfor sende 307 F-16 og 87 F-15.

(IISS 2010 mangler 27 F-16C i forhold til 1999/2000, og F-16I ble levert fra 2004. Dessuten har Israel i siden midten av 90 tallet hatt flere F-15 enn de offisielt har fly til. Poenget med å ha en halv skadron ekstra i reserve virker underlig, ettersom Israel fortsatt har offisiselt har A-4 Skyhawk i offisiell tjeneste. For meg er dette meningsløst. Siden treningsskvadronene også har A-4, så er det vanskelig å motbevise at A-4 fortsatt er i aktive skvadroner. Det jeg dermed insinuerer er at det offisielle tallet på 12 F-16 og 3 F-15 skvadroner kan være undervurdert. IISS er nødt til å velge et forsiktig anslag, men hvem kjøper en halv skvadron av datidens dyreste fly, og har to skvadroner Skyhawks operative når Kfir og Phantom er tilgjengelig? Hvorfor risikere F-15 over Gaza, når man har skrap som Skyhawk tilgjengelig? Fordi Skyhawk er tatt ut av tjeneste?).

Tankflyene er kun viktige for de flyene som må forenne ekstra mye bensin i luftkamp. De blir derfor med, sammen med fly for eletronisk overvåking og krigføring. De eldre F-16 modellene er oppgradert med så mye elektronikk at til og med F-16 flyene til De Forente Arabiske Emirater ville ha hatt problemer med dem. Israel kan derfor angripe hvilket atomanlegg de vil i Iran, og med knusende herredømme i Luften. Israel har også nok av eldre fly til å kunne forsvare hjemmefronten, både oppgraderte Phantoms og Kfir. India og Aserbajdsjan er eksempler på at israelske oppgraderinger er lønnsome (http://en.wikipedia.org/wiki/Mikoyan_MiG-29#India).

Panikken i Washington kommer ikke til å bli mindre de neste månedene. Rapporten om Aserbajdsjan viser ikke at Israel vil benytte den muligheten. Rapporten viser kun at amerikanerne forstår at Israel mener alvor. Men, sett fra et aserbajdsjansk perspektiv: hvordan blir det med Iran som atommakt. Mens Aserbajdsjan har 8,2 millioner innbyggere, så bor 16 millioner Azeri i Iran. De vil neppe at antallet der skal bli 24 millioner, og har derfor nettopp kjøpt israelske våpen for 1,6 milliarder dollar. Israelske fallskjermjegere har hatt mange hopp i fallskjerm i vinter. Om treningen er rettet mot Hezbollah eller flybaser i Syria, er det ikke mulig å si noe om, men Gaza er ikke stedet man hopper ut i fallskjerm. Dette indikerer at "lekkasjen" om Aserbajdsjan som israelsk "flybase" er feil.

Aserbajdsjan er ikke den eneste vennen Israel har i regionen. Georgia har nære bånd til Israel. Faktisk bruker Israel Georgia mot Russland, i duellen mot Iran. Israel har frosset sine leveranser av våpen til Georgia siden 2008, mot at Russland ikke leverer moderne luftvernraketter til Iran (S-300 i moderne utgaver). Dette er en forbløffende prestasjon i det realpolitiske spillet av et så lite land som Israel.

I tillegg har det etter "Mavi Marmara" hendelsen blitt knyttet sterkere bånd mellom Israel og PKK. Tyrkia mistet flere helikoptre i kamp mot PKK i november 2011, og Erdogan måtte tigge om nye fra USA. Erdogan sitt fremstøt mot Israel, for å kunne dominere de arabiske sunnimuslimene har rett og slett ikke ført frem. Det eneste han har oppnådd er at viktige mennesker i NATO lurer på hva Tyrkias svar på Putin driver med.

Israel har bombet atomanlegg i 1981 og 2007, og ser ikke ut til å dele oppfatningen om at det er meningsløst eller umulig å bombe Iran sine. Men selv et mislykket angrep kan være vellykket. Dersom Iran provoseres til å angripe USA, så kan jobben være gjort. Obama er veldig redd for krig i Gulfen, men USA og Iran har faktisk vært i kamp der før (http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Praying_Mantis ). USA er redd for at israelske fly lander i Aserbajdsjan, men hva om noen finner på å nødlande på en amerikansk base i gulfen? Ikke rart USA, Storbritannia, Frankrike og Sverige selger våpen til Saudi-Arabia og Gulf-statene. Noen må jo hjelpe det amerikanske forsvaret mot Israel.

Frank

  ,

Søndag 12.02.12 lanserte Dagbladet på lederplass at de var for kvinnelig verneplikt. Når A-pressen og Schibstedgruppen er enige om det, da er det ingen tvil om hva demokratiet kommer til å velge.

Hovedargumentet for kvinnelig verneplikt er likestilling. Et annet argument er såkalt «likhet for loven», ironisk nok mens to tredjedeler av de vernepliktige mennene slipper unna. Siden det ikke vil bli bevilget mer penger, skal i rettferdighetens navn hver sjette kvinne og mann ofre seg.

Likestilling er et argumentet som bør gå i favør av dem som blir diskriminert. Når «plikten» rammer den parten som anses diskriminert, da er argumentet logisk feil. Retten til å søke en militær karriere, eller «utdanning» som man kaller det, eksisterer allerede i dag, så det er vanskelig å se at likestilling på noen måte kan anses relevant i likestillingsdebatten. Det må i så fall være mennene som er diskriminert og trenger hjelp til å forsvare landet, men det er ikke de som klager eller slik saken vinkles.

Jeg forstår ikke hvorfor landets elite er villig til å ofre sine døtre i krig, annet enn at det er deres sønner som skal slippe, bermens døtre som skal ofres. Det var mange grunner til at jeg gjennomførte min verneplikt, og en av dem var å verne min fremtidige familie generelt og min datter spesielt. Min datter skal ikke forpliktes til militærtjeneste. Om hun skulle velge en militær karriere på egen hånd, er noe helt annet. Det er da, og kun da likestilling er interessant.

Rent økonomisk er Norge ikke villig til å utdanne mer enn enn tredjedelen av mennene til krig. Denne selektive verneplikten er i seg selv urettferdig. Siden det ikke er aktuelt å utdanne flere soldater, betyr det at hver sjette kvinne og mann plikter å risikere livet for resten av oss. Unge jenter plikter å risikere livet for voksne menn. Det eneste riktige i denne situasjonen er å gå over til en ren yrkeshær basert på korte kontrakter som gir oss mest mulig volum (det motsatte av Versailles-traktaten).

VERNEPLIKT:

Krigsøkonomisk er verneplikt lønnsomt. Demografisk er kvinnelig verneplikt det samme som nasjonalt selvmord.

Det såkalt «høyteknologiske» forsvaret skaper en illusjon om at verneplikten er unødvendig, siden det er kvalitet og ikke kvantitet som teller. Dette er feil.

I fredstid holder vi  rundt 0,6 prosent av befolkningen under våpen til en pris rundt 1,5 prosent av BNP. En reell total krig krever at rundt 10 prosent av befolkningen mobiliseres og 50 prosent av BNP forbrukes militært. Er det noen som tror at denne soldaten er dårligere utstyrt enn en fra det «høyteknologiske» forsvaret? Hver soldat koster 60 prosent mer i en total krig, selv om lønnen blir redusert til lommepenger! Har noen lagt merke til den teknologiske utviklingen fra 1939 til 1945? Det er her terskelen vil ligge, med mindre vi skal gjøre som den 9. april 1940 eller den 22. juli 2011.

En yrkeshær vil trenge flere år på å mobilisere det antall soldater som trengs. På tross av fem år med forberedelser fra 1935 til 1939, så hadde ikke Tyskland mer enn fem prosent av befolkningen under våpen da krigen startet. I 1942 var andelen over tolv prosent.

Amerikas militære hegemoni startet fra og med Yom Kippur krigen i 1973, men ser ut til å bli tatt igjen innen 2020. Russland så ut til å bli et demokrati, men er fortsatt et diktatur. Ved å gi Russland mesteparten av «Gråsonen», løste vi litt opp i konflikten, men Svalbard gjenstår. Wikileaks avslørte at USA ikke vil forsvare Svalbard for oss. Avsløringen alene øker spenningsnivået siden avskrekkingen er forsvunnet. En vernepliktig utdannes ikke for dagen i dag. Ferdig utdannet er han 19-20 år gammel, og han skal forsvare landet fram til han er minimum 44. Kan noen se 25 år fram i tid? Hitler brukte syv år.

Krig er så grusomt at man av demografiske grunner absolutt ikke må sende kvinner i strid. Man bør heller ikke sende menn under tredve i strid. Frankrike mistet mesteparten av fem komplette vernepliktskull under Den første verdenskrig. Døde og sårede menn har problemer med å skaffe seg familie og å forplante seg.

Konsekvensen av det «teknologiske» forsvaret er ikke at frontlinjene forsvinner eller ikke trenger å bemannes. I beste fall blir «ingenmannsland» utvidet. Ergo, kun menn over tredve kan være i fronten, yngre menn kan være i støtteapparatet og så må vi redde så mange kvinner og barn vi kan, for det er dem fremtiden vil avhenge av etterpå.

Frank

  ,

Israelske jagerflyskvadroner har normalt 24 operative jagerfly, samt noen i reserve. F-16I Sufa ble bestilt med tanke på atomprogrammet til Iran. Kjøpet av F-15I Ra'am hadde også dette målet for øye. I tillegg til fire skvadroner med Sufa og en med Ra'am, har Israel nylig sørget for at de to andre skvadronene med F-15 har blitt modernisert med det som kalles «conformal fuel tanks» (http://www.jpost.com/Defense/Article.aspx?id=258666 ). Israel har med det syv skvadroner som kan nå atomanleggene til Iran uten etterfylling i luften.

Til etterfylling i luften har Israel 4-5 B-707 og 5 trege Hercules. Disse kan forsvares av åtte skvadroner med F-16. Dette gir muligheten for en nær og en fjernere sone for etterfylling. Angrepsstyrken kan derfor forsterkes med minst en skvadron, hvis det er ønskelig. I tillegg vil angrepsstyrken støttes av fly for elektronisk krigføring og luftbåren tidligvarsling. Iran har litt over 300 kampfly organisert i 16 skvadroner, men disse er gammeldagse, og kan ikke ta israelerne i luftkamp.

Enkelte mener også at Iran og muligens landene i mellom vil bli utsdatt for enda mer Cyber-krig og lamming av strømnettene mens angrepet pågår. Israelske ubåter kan finne på å støtte angrepet med krysserraketter, men risikerer å bli tatt for fiendtlige av amerikanske krigsskip.

Hamas og Islamsk Jihad har bombardert Israel med granater og raketter lenge. Et oppgjør med dem vil komme omtrent samtidig med krigen mot Iran, siden Israel vet at disse er betalt for å støtte Iran. Det samme gjelder Hizbollah i Libanon. Drillingen av fallskjermjegere den siste tiden kan være sørlig myntet på Hizbollah, hvis ikke Israel planlegger å redningsoperasjoner langt hjemmefra. Israelske helikoptre har blant annet øvd i Romania.

Flyøvelsene med italienske Eurofighters og Tornadoer viser at Israel ser på Saudi-Arabia som en klar trussel mot prosjektet. Selv om Saudi-Arabia er forsynt med amerikanske og britiske våpen, så har landet offisielt vært i krig med Israel siden 1948. Det er lite trolig at de vil gjøre noe, men Israel må sikre seg. USA vil neppe tillate at hverken Saudi-Arabia eller Israel risikerer kamp om oljefeltene til Saudierne. Jordan har også et moderne forsvar med vestlig utstyr, med F-16 modernisert av Tyrkia. Kong Abdullah II av Jordan vil neppe blande seg, for Israel kan finne på å avsette ham. For å unngå å provosere disse, vil nok Israel angripe over Syria og Irak som begge er svake akkurat nå. Israelske piloter som nødlander i Kurdistan, har også et håp om å overleve. Etter «Mavi Marmara» episoden med Tyrkia, har Israel uoffisielt begynt å støtte PKK. I vinter måtte Tyrkia be om amerikanske helikoptre som erstatning for dem de hadde mistet mot PKK.

Tyrkia tør neppe å blande seg. Det israelske flyvåpenet er sterkere enn det tyrkiske og konsekvensene i forhold til NATO og USA er for store. Men, Erdogan har veldig lyst, og tyrkiske fly kan finne på å gå på vingene for å irritere, men uten å gå innenfor rekkevidden av israelske jagerfly. Syria vil hjelpe Iran og Hizbollah så godt de kan, men Assad vet at han ikke kan konfrontere israelerne direkte.

USA prøver desperat å snakke Israel bort fra et angrep. Obama har sendt alt han har av rådgivere, og prøver til og med personlig å overbevise Netanyahu om at et angrep er overilt. Problemet er at ingenting av det amerikanerne sier løser Israel sitt problem. Derimot, hvis et israelsk angrep mislykkes, så kan iranerne i desperasjon gjøre alvor av truslene mot USA i gulfen. Da kan Israel nå målet sitt, selv om de feiler. I tillegg kan tap av prestisje svekke det iranske regimet. De som støtter Iran eller er motstandere av et israelsk angrep, sier at et angrep vil styrke presteskapets stilling hos folket. Logikken i at vestlig passivitet i forhold til i Iran har svekket mullahene, har jeg vanskelig for å kjøpe.

Israel må gjøre noe med Gaza. De må gjøre noe med Iran. Hezbollah er en tikkende bombe. Sanksjonene mot Iran som starter den 1. juli vil ikke få lang tid på seg til å virke. Kanskje ikke noe i det hele tatt.

Frank

   ,

Med unntak av forsvarsadvokatene og ofrenes advokater, har hittil alt og alle som har hatt med Anders Behring Breivik å gjøre tabbet seg ut: justis- og forsvarsministrene, politidirektøren, visepolitidirektøren, politimestrene i Oslo, Asker og Bærum, Nordre Buskerud politidistrikt og Søndre Buskerud politidistrikt, beredskapstroppen, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, forsvarssjefen, hærsjefen, luftforsvarssjefen, sjefen for Heimevernet, gardesjefen, PST, påtalemyndigheten og landets fremste psykiatere.

Terror skilles fra kriminalitet ved sitt politiske motiv, og fra militær krigføring ved valg av midler. I terrorsaken i Norge tillater vi nå at psykiatere sørger for dom om tvungent psykisk helsevern før skyldspørsmålet er rettslig avgjort. Ja, det skjer i rettsvesenets regi, men rekkefølgen beviser kun at mannen er forhåndsdømt og at prosessen er en rettslig farse.

Psykiatrien i Norge kan altså påvirke skyldspørsmålet etter påtalemyndighetens anmodning. Samtidig viskes skillet mellom psykiatri og politikk ut. Begge deler rokker ved rettsikkerheten. Drap som politisk virkemiddel er dessverre ikke unormalt for menneskeheten. Når man ser på sammenhengen mellom valg av midler, politiske mål og faktiske konsekvenser, så har Anders Behring Breivik vurdert disse ganske riktig. Han har i stor grad oppnådd det han vil, og han overlevde til og med Utøya (mens Osama Bin Laden ikke overlevde). Mullah Krekar har sannsynligvis drept flere barn og unge enn Anders Behring Breivik. Burde ikke han også tvangsinnlegges?

Og så har vi PST som vil ha med seg psykiatere på hjemmebesøk til suspekte personer. Så havner til slutt noen på psykiatrisk, på politisk grunnlag, med rettslig kjennelse, uten å ha gjort en flue for tred. Dette kalles en totalitær stat.

Alle tabbene i maktapparatet vårt rasjonaliserer vi med at dette hadde ikke skjedd før, det var grusomt og man var sjokkert. Dette gjelder også psykiatrien. I selve rettsprosessen har vi derfor fått det underlige tilfellet at både påtalemyndighet og forsvarere har samme delmål: galskap - begge parter vil at Anders Behring Breivik skal erkjennes sinnssyk.

Forsvarernes overordnete mål er at klienten erkjennes sinnssyk slik at han med normal oppførsel kan komme fri om noen år, samt å redusere belastningen av skyld for klient og klientens familie. Aktoratets mål er at klienten erkjennes sinnssyk slik at han kan sitte innesperret lengre enn grensen for livsvarig fengsel. I begge tilfeller er det målet som helliger midlet, og psykiatrien inntar sin nyvunnede maktposisjon med inkvisitorisk glans. Det vi ser er prinsippløs konsekvensetikk som i ytterste konsekvens påvirker rettssikkerheten til alle.

KRIMINELL, FREDLØS ELLER ...?

Mens kriminalitet håndteres av rettsvesenet og krig av militæret, så passer ikke terror i disse boksene lenger - tror vi. Før i tiden var dette enkelt, selv etter innføring etter rettstaten. USA ligger fortsatt på denne linjen, til og med juristene Barack Hussein Obama og Hillary Clinton gjør dette enkelt: Guantanamo.

Lovene for krig sier blant annet, «Laws and Customs of War on Land (Hague IV), Article 1:

The laws, rights, and duties of war apply not only to armies, but also to militia and volunteer corps fulfilling the following conditions:

• To be commanded by a person responsible for his subordinates;

• To have a fixed distinctive emblem recognizable at a distance;

• To carry arms openly; and

• To conduct their operations in accordance with the laws and customs of war».

Brudd på spillereglene ble opprinnelig ikke oppfattet som automatisk overføring til sivil rett. Tvert imot. Det å drepe en terrorist, frankitør eller hva man kaller dem, oppfattes ikke som en krigsforbrytelse. I 1940 var det minst to tilfeller hvor norske underoffiserer og soldater ble henrettet av tyskerne på stedet, fordi de blandet militær og sivile effekter. Sommeren 2011 ble en ubevæpnet Osama Bin Laden myrdet av amerikanske soldater. Ingen av delene er krigsforbrytelser, selv om man i moderne tid ser at menneskerettighetsforkjempere påstår dette. Her er det er de avdøde som ikke har fulgt reglene, og dermed mister de retten til beskyttelse. Juristen og Nobels fredsprisvinneren Obama mente at de som var uenig i drapet på Bin Laden ikke kunne være riktig kloke. I dette har han rett.

Men, så har vi blitt stadig mer «siviliserte» i tankegangen. Ikke bare skal piratene fraktes tusen mil til en domstol, men terroristen Anders Behring Breivik skal også ha fire forsvarere... Midt mellom disse syke ytterpunktene, finnes det en langt mer rasjonell løsning: se på lille Israel, en rettstat omgitt av terror. Der håndteres terror av de militære domstolene, og man har et lovverk som gir de militære domstolene mulighet til å differensiere straffeutmålingen begge veier.

Gevinsten ved å la militære domstoler håndtere brudd på krigslovene er at man får et synlig skille mellom militær og sivil rett, samt får balanse mellom rettsikkerhet, tidsbruk og kostnad. Terrorsaken regnes i Norge for å være tung og vanskelig etterforskningsmessig og rettslig. I virkeligheten har vi sjeldent sett en enklere sak. Både skyldspørsmålet og straffeutmålingen er enkle: mannen er skyldig og skal sitte inne resten av livet. Problemet vårt er at vi har ikke disse rettslige mulighetene.

Rettstaten Norge er ingen rettstat, og sluttet med det etter statskuppet i 1884. Målet helliger middelet. Hensynet til samfunnet står over rettighetene til individet. Dette bekymrer meg mer enn at tusenvis av polititjenestemenn ikke klarer å håndtere en, eneste sint ung mann.

Frank