NYVALG I SKYGGEN AV IRAN
publisert 28.04.12, oppdatert 06.05.12
I Israel har de ultraortodokse jødene (haredi) sluppet militærtjeneste siden 1948, blant annet fordi mange av dem mener at Israel skulle ha vært opprettet av Messias og dermed er opprettet på feil grunnlag. Noen ultraortodokse prester dro derfor til Gaza etter operasjon Cast Lead for å demonstrere for Hamas. Fra 1999 har Barak prøvd å få til et kompromiss (Barak ledet da Arbeiderpartiet). Den såkalte Tal-loven som må fornyes hvert femte år, innebærer kort verneplikt i etterfulgt av betalte religiøse studier. Loven ble den 21. februar 2012 underkjent av israelsk høyesterett som ikke har vært underkastet politisk kontroll i det hele tatt siden 1999. Den 9. mai skal Knesset stemme på nytt i denne saken.
Det nasjonalistiske Yisrael Beytenu under Avigdor Lieberman krever likhet for loven. De vil at alle skal ha verneplikt, men at arabere kan få velge siviltjeneste i stedet. Likud med Netanyahu og Uavhengighetspartiet med Barak må dermed velge mellom de religiøse og de nasjonalistiske. Siden Labor ble splittet og hoveddelen brøt ut av koalisjonen, er koalisjonen for svak til å tåle enda en krise. Liberman vil den 9. mai legge fram et eget forslag som strider mot de religiøses ønsker.
Opposisjonen som blant annet består av Kadima ledet av den iranske Mofaz, Labor med Yacimovich og Meretz med Gal-On. Alle disser krever nå nyvalg. De ser at regjeringen kan falle. Et nyvalg kan egentlig tidligst holdes den 16. oktober, men det jobbes for å fremskynde dette. Den avgjørende datoen er 9. mai.
| KNESSET: | Gjeldende | Prognose: | Koalisjonen: | Prognose | ||
| Likud | 27 | 31 | 27 | 31 | ||
| Labor | 8 | 17 | ||||
| Haatzma'ut (uavh.parti) | 5 | 0 | 5 | 0 | ||
| Yisrael Beitenu | 15 | 14 | 15 | 14 | ||
| Kadima | 28 | 13 | ||||
| Yesh Atid | 12 | 12 | ||||
| Arabiske | ||||||
| Balad | 3 | 3 | ||||
| Hadash | 4 | 4 | ||||
| Ra'am Ta'al | 4 | 3 | ||||
| Religiøse: | ||||||
| Shas | 11 | 9 | 11 | 9 | ||
| United Tora Judaism | 5 | 5 | 5 | 5 | ||
| Meretz | 3 | 4 | ||||
| Habayit Hayehudi | 3 | 3 | 3 | 3 | ||
| Ichud Leumi (nat.unon) | 4 | 2 | ||||
| 120 | 120 | 66 | 74 | Koalisjonen | ||
| 47 | 57 | «kjernen» |
Koalisjonen vil sannsynligvis sprekke, men prognosen viser at en smalere koalisjon kan sloss for flertall i Knesset.
SKYGGEN AV IRAN
Dersom Iran problemet løses før nyvalget, kan koalisjonen til Netanyahu styrkes. Barak kan dessuten redde sin politiske karriere. Barak som brakte Arbeiderpartiet og de konservative sammen , har egentlig oppnådd mye i valgperioden, men han har hittil ikke klart å vinne tilliten til velgerne. Alliansen har presset fram sosiale reformer, og han har gitt regjeringen kredibilitet i Washington - den kontoen er nå overtrukket, men var viktig under det hardeste presset fra Obama. Da Begin ødela Saddams atomreaktor den 7. juni 1981, ble det konservativ valgseier den 30. juni samme år.
Israelske piloter liker altså å fly langt i begynnelsen av juni. Begin trengte tre uker fra angrepet til valget. Netanyahu og Barak vil trenge mer tid. De kan bli nødt til å slå ned på Hezbollah og Hamas først, dersom de svarer med rakettangrep mot Israel. Hvis valget blir i september, så passer de gode flyforholdene i slutten av juli bra til krig. Dersom angrepet lykkes, så vil behovet for sanksjoner mot Iran reduseres. Amerikanske velgere vil forstå hvem som bommer med strategien.
Netanyahus ønske om å komme ut av de religiøses jerngrep kan også ses i støtten til Likud-utbryteren og araberen Sader. Sader har nettopp dannet Det israelsk-arabiske nasjonalistpartiet (http://www.jpost.com/DiplomacyAndPolitics/Article.aspx?ID=267707&R=R1). Han har sett at druserne oppnår mye med å samarbeide, mens de tre araberpartiene i Knesset oppnår lite med å ønske Israels undergang. Det nye partiet til Lapid, Yesh Alid, har overraskende stor oppslutning, og har et program som kolliderer frontalt med forfordelingen av de religiøse partiene. Lapid og Barak står nært hverandre politisk, men det var fornuftig av Lapid å unngå Uavhengighetspartiet til Barak. Netanyahu sier nå at han vil ha nyvalg om fire måneder, det vil si første del av september (http://www.jpost.com/DiplomacyAndPolitics/Article.aspx?id=268917 ).
Til de som lurer på hvorfor Israel må angripe, så er svaret 10 000 centrifuger for atomanriking. Det sivile behovet til Iran ligger på 4-500. Hvis Obamas forsvarssekretær Panetta virkelig tviler på om Iran har tatt beslutningen om å lage atomvåpen, da kan han muligens befinne seg i en psykose...
Frank
APPENDIX:
Netanyahu talte til Likud på søndag 5. mai. To ting er verdt å merke seg to utsagn som ikke er åpenbart konsistente, med mindre man tror på sanksjonslinjen - og det gjør ikke Netanyahu:
1. Han sa:" Today, in large part because of our actions, the world is enlisted against the Iranian nuclear program". Han tar rettmessig æren for sanksjonsalliansen.
2. Ifølge Jerusalem Post:"Netanyahu vowed to keep up the pressure on Iran until the threat was completely eradicated".
Han vil ha ære for et prosjekt han har aldri har hatt reell tro på, sanksjonene. Dette betyr neppe at han har begynt å tro på sanksjonene. Han mener at mener at han skal kunne holde presset oppe, til Iran sitt atomprogram er fullstendig knust. Alle har sett hvor lite sanksjonslinjen virker mot Nord-Korea. Alle vet at embargoen mot Iran er langt fra tett, og i tillegg til å være delvis hjulpet av mystiske dataangrep. Man skal derfor være forsiktig med å tolke Netanyahu som en nyfrelst sanksjonstilhenger.
Det eneste som kan hindre et israelsk angrep på Iran, er at de eventuelt har lyktes med enda et datavirusangrep. Dette skjedde i 2010. Forsvarssjefen Benny Gantz har lovet "unaturlige" hendelser i 2012, men til nå er det ikke dokumentert noen hendelser som reduserer sannsynligheten for at Israel kommer til å angripe i sommer. For hvert år som går inntil JSF F-35 Lightning II er på plass, kommer operasjonen til å bli enda vanskeligere - særlig med Obama som president i USA.
Denne sommeren er derfor et historisk avgjørende øyeblikk. Det er nå det avgjøres om Iran skal bli en stormakt eller ikke. Dersom Israel smadrer atomprogrammet, kan Iran bare oppnå den statusen som Kinas eller Russlands vasall - og den underkastelsen vil ikke være troverdig nok til at de vil "kjøpe" den. Der er Nord-Korea annerledes som nedverdiger seg til å reise til Kina, for å få det nye regimet godkjent.